Jeg synes det er rart at akkurat for 2 uker siden bestemte jeg meg for å endre livsstilen. Jeg byttet ut lettbrusen med vann og grønn te, jeg byttet ut fastfood med hjemmelaget sunn mat, jeg har har kuttet ned å spise så mye kjøtt og jeg spiser betraktelig mye mindre godteri på lørdager. Jeg har ikke sprukket en eneste gang! For meg har det lønnet seg å være veldig streng og heller tenke på hvor godt alle de grønnsakene gjør med meg enn å bare tenke på hvor godt godteri er, for det gjør jo ikke noe godt med kroppen min. Før spiste jeg godteri hele helga, fra fredag til søndag og det ble fort 1 eller 2 sjokolader hver dag ellers i uka fordi jeg tenke at jeg kan vel unne meg litt hver dag. Det gjorde jo ikke forandringer. Jeg ble mer søtsugen, slapp og veldig uopplagt og fikk lyst på mer. Dette resulterte med at jeg ikke orket å lage mat så da ble den enkleste utveien å bestille en pizza, en burger, en kebab eller en baguette.
Tenk at nå er jeg i uke 3 med min sunne livsstil. Jeg gikk på vekta i sta og jeg har faktisk gått ned 1 kilo! 1 kilo på 2 uker, det synes jeg er bra. Jeg er normalvektig men er ikke fornøyd med hvordan kroppen min ser ut men nå får jeg virkelig motivasjon når resultatene kommer så fort. Jeg føler at jeg har fått et annet syn på hva som egentlig kalles for sunn mat, jeg merker nå hva det gjør med meg. Det føles bra. I går tok jeg meg 2 kopper kakao med marshmallows, noen flak potetgull og en troika. Jeg ble utover kvelden veldig kvalm, hjertebank, vondt i hodet og følte meg absolutt ikke bra. Samme skjedde forrige helg også! Tenkt at kroppen min reagerer så negativt og inntaket er ikke mye en gang. Når jeg tenker meg om de dagene jeg kun spiste fastfood, godteri, sjokolade, potetgull og masse brus gjør meg faktisk kvalm. Det lille jeg får i meg på en lørdag og på hvor "dårlig" jeg blir, tanken på at det der har jeg levd på i noen år om dagen. Det er helt sykt!
Det er mye enklere å trene i dag enn før. Jeg har energi til å fullføre, jeg blir heller ikke kvalm og uvel etter en treningsøkt. Jeg føler at jeg kan prestere godt uten at det skal ødelegge dagen min, som det oftes gjorde før. Da visste jeg jo ikke hvordan jeg skulle spise, eller hvor mye. Det ble enten for mye eller for lite eller rett og slett bare feil mat. Jeg spiste feil mat og trente alt for mye! Jeg ble ødelagt og utmattet. Nå trener jeg ikke så mye som jeg gjorde, jeg trener det jeg vet at jeg kan klare og er det en dag jeg ikke får til å trene, så okei, da ble det sånn den uka, da. For før når jeg ikke fikk tid eller ikke hadde energi til å trene den dagen jeg skulle, da straffet jeg meg med å ikke spise. Hvor bra er det, da? Overhode ikke bra!
Jeg er så glad at jeg har funnet en treningsform jeg klarer og som jeg klarer holde over tid. Jeg ser allerede resultater, jeg ser det på bildene av meg selv jeg tar om dagen. De buksene som var for trange er plutselig passe. Det gir meg masse motivasjon til å fortsette! Tenkt at det som alltid har vært så forbanna vanskelig, egentlig er så latterlig lett? Før hadde jeg ikke nok viljestyrke. Jeg hatet trening og jeg hatet grønnsaker, alt som var sunt hatet jeg.. Etter en treningsøkt sto jeg foran speilet å studerte nøye om jeg hadde mistet litt fett der eller der, jeg var alltid like knust hver morgen da jeg så at kroppen ikke hadde forandret seg. Jeg hadde så hastverk, det skulle jo skje på samme dagen, ikke sant. Jeg stresset, stresset kroppen, stresset tankene, stresset med maten. Det hele endte heller opp med at jeg bare ble større..
Så lenge har jeg vært så forbannet på meg selv, at jeg ikke kan klare det her. Jeg så andre klare det, alle andre unntatt meg. Sånn følte jeg det.. Jeg satt ned foten for 2 uker siden, etter 2 uker føler jeg meg som et nytt menneske. Et menneske med masse motivasjon, masse lyst. Etter 2 uker velger jeg grønnsaker istedenfor sjokolade. Mye kan skje på 2 uker har jeg funnet ut. Jeg er så glad, så forbanna glad. En gang for alle kan jeg si til meg selv - dette klarer jeg! ♥
